The lords of black metal descend upon us with a new album that beckons to some of us and can be ignored by others. As time has gone along, this black metal band has moved away from their DIY (do-it-yourself) style of production and horrific off-putting music and seems to have moved more into a doom and gloom style of music. The change of style would be welcomed if it didn’t feel so uninspiring. Like the opening song, “Howling Primitive Colonies has some grunge garage-like riffs and drumming with Grumpy and echoy vocals that feel less black metal and more like doom metal. His vocals almost seem like he is just talking more than singing. The energy on this album at times seems low and uninteresting. The riffs on this album just feel slow and hard to just slow and boring. The guitars can sound really cool when they inject more of a dark, energetic feel like on “Black Dawn Affiliation” or a bit lackluster like on “Eon 3.”. Possibly more of a setback are the vocals; most of the time he does sound like he is talking more than singing. He sounds like he is trying to do a different style of singing her but feels like he isn’t that interested in singing. They are able to create some interesting atmospheres that are a bit dark and brooding, like on “Black Dawn Affiliation,” by slowing things down. In those moments, it helps create better structure and fits with the overall atmosphere. Or like on “The Lone Pines of the Lost Planet,"  the song feels more fleshed out by using slow taps on the hihats water and running in the background to create a creepy atmosphere. The beginning of the album is not the greatest, but as it progresses, they are able to make better songs by having a more dark atmosphere with the gritty riffs. Slow and stylish drumming, hypnotic riffs, and bass that has a nice distorted feel to it, like on “The Bird People of Nordland” or “The Heavy Hand." Its funny for a black metal band to have tighter and better production; it can make the band sound worse at times. There were a few good ideas for this album, but it doesn’t have the same bite to it like their older stuff. Outside 1-2 songs being on a decent level as their older material, this new stuff is not too bad but doesn't hold up to their older and more interesting sound. 

Herrene av svartmetall kommer med et nytt album som lokker noen av oss og kan ignoreres av andre. Etter hvert som tiden har gått, har dette svartmetall-bandet beveget seg bort fra sin DIY (do-it-yourself) produksjonsstil og horrible avskyelige musikk, og ser ut til å ha beveget seg mer over i en doom and gloom-stil. Stilskiftet ville vært velkomment om det ikke føltes så uinspirerende. Som åpningslåten, «Howling Primitive Colonies har noen grunge-garasje-aktige riff og tromming med gretten og ekkoaktig vokal som føles mindre black metal og mer som doom metal. Hans vokal virker nesten som om han bare snakker mer enn han synger. Energien på dette albumet virker til tider lav og uinteressant. Riffene på dette albumet føles bare trege og harde til bare trege og kjedelige. Gitarene kan låte veldig kule når de tilfører mer av et mørkt, energisk preg som på «Black Dawn Affiliation» eller litt kjedelig som på «Eon 3.». Et større tilbakeslag er muligens vokalen; det meste av tiden høres det ut som om han snakker mer enn han synger. Han høres ut som om han prøver å synge på en annen måte, men det føles som om han ikke er så interessert i å synge. De klarer å skape noen interessante stemninger som er litt mørke og dystre, som på «Black Dawn Affiliation», ved å roe ned tempoet. I de øyeblikkene bidrar det til å skape bedre struktur og passer med den generelle atmosfæren. Eller som på «The Lone Pines of the Lost Planet», der låten føles mer innholdsrik ved å bruke langsomme taps på